Tema har, som i hver bok, har mye å si og er veldig viktig. Det er jo det boka handler om.
Temaet i Fatso er i alle fall ensomhet og sex, men identitet og kjærlighet er jo også til stede.
Allerede på første sia så vet man at fortelleren/jeg personen i boka tenker mye på sex, og at framstår meget ensom.
I Rinos verden er der bare han, han har ingen i livet sitt utenom faren som eier husværet Rino bor i.
Fortelleren i boka er Rino, altså en første person forteller. Rino gir oss begrep om hvordan det er å være han. At det er en første person forteller er viktig, han har mye å si. Han deler tankene sine med oss, noe vi ikke ville fått med en tredje persons forteljar. Rino er ikkje fornøyd med livet sitt og gjentake det mange ganger. I tankene sine skildrer Rino ofte andre personer. Hvofor han gjør dette er fordi han er kåt og jomfru.
I boka er personskildringa rett fram og du får vite hvordan personene ser ut uten at du trenger å tenke for mye. Man kan lett se for seg figurene til Lars Ramslie, hensikten til det er at vi skal kunne se for oss selv i samme situasjon. Hvorfor han ikke bruker så mye metaforer er nok fordi vi skal lettere kunne leve oss inn i boka. Det er ganske viktig og ha mye å si for boka. I boka gjentar Lars skildringa av Rino flere ganger. Hvis han hadde brukt bare metaforer og utydelige skildringar ville jeg ikke syntes at boka var like god.
Språket i fatso er veldig enkelt å lese og forstå. Det er veldig konkret, men har noen vanskelig ord. Disse ordene er lette å forstå på grunn av sammenhengen de er i. Dette gjør det lettere å gjette seg til hva de betyr. Setningene er korte når det skjer mye, når spenningen bygges opp. Hensikten er å få oss til å kjenne oss igjen i en stresset situasjon. Ellers, så er det lange og enkle setninger, som bare får handlinga til å gå, de gjør tilværelsen rolig og skaper lite spenning. Det er veldig mye bruk av adjektiver i Fatso. De fleste skildrer hvordan Rino lever, hvor tøft han har det og hvordan Maria påvirker livet hans. Gjentakelser er det også mye av, vi får høre det gjennom hele boka at Rino er tjukk, at ingen vil ha han, at han kan elske ei dame om hun bare lar han. Det er flere kontraster mellom det blomstrende livet til Maria og det triste livet til Rino. Vi får høre det flere ganger at Maria er lykkelig, har mange venner, er ute og feste hele tiden, mens Rino er inne, onanerer, ser på pornografi og isolerer seg.
